mai 2010

x















Hadde jeg visst at det var vr aller siste samtale, hadde jeg ikke stresset med g. Hadde jeg visst at det var de siste ordene jeg skulle si til deg, hadde jeg ikke sagt at det kom til ordne seg. Hadde jeg VISST, skulle jeg blitt sittende. Til du sovnet av deg selv, og ikke av pillene ingen aner hvor du fikk tak i. Hadde jeg visst. Men jeg visste ikke. S jeg stresset med g. Jeg sa at alt kom til g bra. Jeg gikk. Du sovnet ikke av deg selv.

Jeg vknet av telefonen. Moren din. Hun grt. Sa at du var dd.

Takk for turen, kamerat. Hper du finner lykke der du er n. Hper himmelen er kul. Hper du synes det er lreit at jeg slr deg i trynet nr vi sees igjen. Hper du flger med p livet mitt, og angrer som faen p alle de tingene du ikke fr ta del i. Hper du vet at jeg elsker deg, og at jeg aldri, aldri kommer til tilgi meg selv for dette.

?

Det er greit blogge om vinteren.
Men hvem i all verden kan vel prioritere blogg nr jentene gr i SKJRT ute?

17 mai!

Jeg fler at jeg m fre stalkeren i dere innimellom, holde dere p en armlengdes avstand og trykke dere til mitt bryst samtidig. Derfor skal du f vite en ting om meg. Dagens lille fakta er at jeg er veldig allergisk mot kiwi. S vet du det. Skriv det ned i boka di. N er vi superclose, du og jeg. Det hadde ikke vrt LITT rart om du plutselig dukket opp p dra mi, engang. He. He. He. Uansett, det er 17 mai i dag! Gratulerer.

17 mai er p mange mter en magisk dag. Hele nasjonen kommer sammen i et evig hurra, og alle har p seg penklr og er til og med hflige i trafikken. For meg er kanskje 17 mai noe i OVERKANT hyggelig. 17 mai for meg er lykke, jeg...jeg vil driste meg til si at en pyroman kar med HEFTIG skofetisj som har blitt innestengt i en brennende skobutikk, KANSKJE fler TILNRMET samme mengde lykke som jeg gjr p 17 mai. For det frste kan jeg bruke sko med hye hler og smykker p. Okei, det er grunn nok til feire i seg sjl, men til alt overml kan jeg g i STRMPER uten at noen synes det er rart. Ah. 17 mai in my heart. For det andre lukter det plser over alt, og det er alltid win. Den tredje, og viktigste, grunnen til at 17 mai er alle dagers dag er fordi damene kler seg snn:



THAT'S RIGHT. Jeg blir vill i trusa av damer i bunad. Der kommer alts sammenligningen med den pyromane skoknulleren inn i bildet. Happyface. Jeg hrer noen prate om grunnloven, og andre skamprise kongefamilien, men for meg handler 17 mai kun om n ting, og det er deg i bunad. BLUNK. Men jeg er ikke gal eller noe. Det er jo ikke snn at jeg kaster meg over alle bunadkledde skikkelser jeg ser. Hallo, 2009, det er so yesteryear. Host.

Anyways. Da togene og loddtrekningene var over, og alle bunadene trasket hvert til sitt, dro jeg hjem for feire resten av dagen i selskap av min fantastiske familie. Vi spiste middag, og alt var fryd og gammen. Men snne ting varer jo aldri lenge. Etter middag ringte det p dren, og JAGGU - der sto ordfreren og mora hans p trappa med kake og blomster. Snn til informasjon mistenker jeg ordfreren for vre ganske klar for bli min nye far. Min mor slapp dem inn, og plutselig satt vi rundt bordet i finstua. Min mor, min sster, ordfreren, mora hans, og meg. Det var kvekk stille. Vi spiste kake og drakk kaffe i total stillhet. Innimellom trakk ordfreren pusten som for si noe, men det frte aldri frem. De eneste ordene som ble ytret var min mors "vil du ha pfyll?".

Kaffekanna ble tom, og min mor og ordfrerens mor forsvant inn p kjkkenet for koke mer. S satt jeg der, da. Dritkleint. Jeg prvde fylle munnen med mest mulig kake om gangen, snn for ha en unnskylding for ikke snakke. Det funka. Jeg rakk spise tre kakestykker fr jeg plutselig hrte et helvetes leven fra kjkkenet. S hrte jeg min mor skrike navnet mitt med ddsangst i stemmen, og fr jeg fikk sukk for meg kom hun spurtende inn i stua og rev det fjerde kakestykket ut av hnden min. Ordfrermammaen fulgte hakk i hel. Min mor var hysterisk, men innimellom fikk jeg tak i ett og annet ord, brkdeler av en setning hist og pist. Jeg forsto i allefall at kaka var full av kiwi, og at jeg snart skulle d. Det forsto ordfreren ogs, og hans reaksjon var "nmmen, du kjre vene". Da kjente jeg egentlig at han bare kan drite i bli min nye far. KJRE VENE, liksom. JESUS KRISTUS.


THE CAKE IS A LIE! ...neia.

S husker jeg ikke mer. Men da jeg vknet p legevakta med adrenalinsprter i rvva, var jeg fremdeles i live. Det er en god ting. I'll live to die another day. Koz.

london baby

Wups & SHAME ON ME! Jeg er jo en evig skuffelse. Drlig blogger. For en skam. Men det som skjedde var at jeg tok en Londontur snn helt p impulsen , med min besteste bestevenn Fredrik. Ogs er jeg faktisk ikke S bloggkt at jeg mtte lokalisere pc'er overalt for fortelle hva jeg gjorde. Sorry. Liksom. Men n er jeg hjemme igjen, og DET synes jeg er greit si fra om, for S bloggkt er jeg faktisk. Hei, jenter. Jeg har savnet dere.

hei hei, hormon

Etter at Trude fikk mensen, har ting forandret seg her hjemme. Et hierarki i opplsning. Mytteri. Statskupp. Det er ikke lenger jeg som sitter p tronen, men min mensbefengte lillesster.

I dag var hun hjemme fra skolen, og uten at JEG skal snuse for mye, er jeg ganske sikker p at det str mensen i meldingsboka. Fr min mor dro avgrde i dag tidlig, ga hun meg et par formaninger. "Trude er syk, kan du passe litt p henne?" og "srg for at hun drikker og fr i seg mat" og "vr sammen med henne helt til jeg kommer hjem, og vr SNILL!"

Jeg sto opp og gikk inn p lillessters soverom. Hun lftet blikket og s p meg nr jeg kom inn, og smilte fornyd. Litt som en ulv som er fanget i et bur sammen med den stakkars sauen. Ulven vet at han ikke trenger anstrenge seg. Han har hele dagen hvis han vil. Stakkars sauen. For dem av dere som er litt trege, s er ulven en metafor p min sster. Skjnner? Henger du med?

Hun spurte om jeg kunne hente ullsokker til henne, fordi hun var kald p fttene. Selvflgelig, sa jeg. Selv om hun er en parasitt, er jeg jo ikke s kjip at jeg ikke henter ullsokker nr hun fryser p trne, LIKSOM. Jeg gikk fra soverommet hennes i andre etasje, ned i frste for hente ullsokkene som bor i en kommode i gangen. Mens jeg var nede tenkte jeg at jeg skulle gjre litt ekstra stas p henne, s jeg satt p tevann. Jeg gikk ut for hente avisen, og p veien tilbake plukket jeg en blveis til henne. Da jeg kom inn igjen hadde tevannet kokt, og da jeg strakk meg for rekke opp til yndlingsteen hennes i den verste hylla, falt sukkerskla ned, og jeg fikk et bra macho kutt i panna. Jaja, pyttsann, sukker i sret er det ikke mange som kan klage over. Videre smurte jeg to brdskiver, med jordbrsyltetyet UNDER gulosten (freak), og helte i et glass med melk og et glass med appelsinjuice. Blveisen satt jeg i et eggeglass, og etter ha stablet alt dette p et frokostfat, balanserte jeg sakte opp trappa. Med et fornyd TA-DA entret jeg rommet til lillesster.

Hun s p meg. S p alt jeg hadde gjort for henne. Blomsten i eggeglasset, brdskivene med syltetyet UNDER osten (freak), melken, juicen, teen, avisen. Jeg vet ikke om hun la merke til at jeg BLDDE i panna etter alle anstrengelsene, og om hun la merke til det, s betydde det tydeligvis ikke s mye for henne, for det eneste som skjedde var at hun freste som en sinna katt, reiv dyna vekk og marsjerte forbi meg, trampet ned trappene, bannet hyt fra gangen nede, og kom opp igjen med et par ullsokker hun demonstrativt trakk p seg fr hun la seg i sengen igjen og snudde ryggen til meg.

Ah. Selvflgelig. Jeg hadde glemt ullsokkene p kjkkenbordet. For en jvla idiot jeg er.

when a man loves a woman

When a man loves a woman strmmet fra hytalerene, og rommet ble med ett en klisjboble fra sekstitallet. Jeg digger sekstitallet. Skulle nske jeg hadde ftt oppleve det selv. Da all musikk var ny. Det hadde vrt noe. Det glade sekstitall lever tydeligvis videre her p bygda. Jeg ser at ordfreren ber min mor opp til dans. Jesus Kristus, mann. F ut finger'n. Si at du elsker henne. Det er ikke noe subtilt ved be en dame danse til When a man loves a woman. De danser, og min mor smiler. Trivelig. Jeg leker med tanken p at ordfreren skal bli min nye far. Tja. Ordfrersnn hadde ikke vrt helt feil. I allefall ikke her p bygda. Kommer nok ikke s langt ved sl i bordet med det i de mer urbane strk. Men HER, her kan jeg tenke meg at jeg iallefall fr gratis pfyll i kaffekoppen p kaffetirsdag. Kanskje jeg til og med fr snike i ken nr det er kommunevalg. Hvem vet.

Jeg savner min egen far. Han som, i samarbeid med min mor, skapte meg. Han var en flott fyr. Jeg vet at min mor savner ham ogs. Jeg ser det p henne hele tiden. Hun prver s godt hun kan, livet m jo g videre. Det finnes ingen pauseknapp. Jeg lurer p hvordan det m vre for henne, snn egentlig. For nr vi snakker sammen, hun og jeg, s fr jeg aldri sannheten. Jeg fr kun de tapre smilene og sitater hun har lest i bker. "tiden leger alle sr" "m fukusere p det som ligger foran deg"

Jeg er bare 21 r, men jeg fler meg mye eldre. Jeg lurer p hvor gammel hun fler seg. Jeg lurer p hvordan det er finne den personen man vil leve med resten av livet, for s mtte akseptere at resten av livet ikke var s lenge som man skulle nske. Jeg lurer p hvordan det er se den du elsker bli svak av sykdom. Jeg lurer p hvordan man kan gi slipp p noe man trenger for leve selv. Og jeg lurer p nr man innser at man ikke har levd p lenge.

Min far sa en gang til meg at man ikke er ensom fr man ikke lenger har noen savne. Jeg liker den tanken. When a man loves a woman gr mot slutten, jeg ser p min mor og ser at hun fremdeles smiler. Hun er ikke ensom.


tar bloggfri i helgen. snakkes p mandag, jenter.

fle ting


I dag tok jeg turen innom min nabo og venn Arild. De fleste av dere vet hvem han er by now, s jeg gidder ikke skrive p nytt at han er mannen bak Arilds enmanns-danseband, og generelt den strste bygdeorginalen jeg vet om. Jeg gidder ikke skrive n gang til at det er Arild som brenner heimspriten her i bygda, heller. Eller at han er mattelrer p ungdomsskolen, og den soleklart strste grunnen til at ingen som vokser opp her vet hva femten ganger tre er. Arild er en fin fyr. Jeg liker'n. Grunnen til at jeg skulle innom p besk i dag, var for hjelpe ham med opprette en emailadresse. Han skal nemlig lage seg en hjemmeside, s han kan promotere musikken sin. Jeg lover dele link nr siden er oppe.

Anyways.

Da jeg kom frem til huset hans, ringte jeg p dren. Ja, barn, til og med p bygda ringer vi p drene til hverandre. Eller. Vi ringer egentlig bare p Arilds dr. For han har en uvane som i korte trekk handler om vre naken, og DT vil ingen komme uanmeldt p. Da jeg hadde ringt p fire-fem ganger uten at noe skjedde, tok jeg mot til meg og gikk inn. Jeg ropte hallo med ddsangst i stemmen, jeg var ikke videre keen p se Arild naken. Igjen. Jeg ropte og ropte, men ingenting skjedde. S gikk jeg ned i kjelleren, hvor Arild har sitt "musikkstudio". "Studioet" bestr av et keyboard og fire Shania Twain-cder. Og riktignok, der sto han. I blanke messingen. Med massive retelefoner p. Det frste jeg la merke til, var et veldig interessant sol-skille. Hvor i all verden har Arild ftt en g-streng?


Jeg lurte i noen korte sekunder p hvordan jeg skulle oppn kontakt. Etter ha skreket navnet hans et par ganger, var det jo ganske klart at han ikke hrte en dritt. Jeg lekte med tanken p klype ham i rumpa og se hvordan han reagerte, men slo det fra meg nr det gikk opp for meg at jeg da faktisk mtte TA p ham. Uaktuelt. S, som lyn fra klar himmel, begynte han plutselig synge. Jeg skvatt som faen p en fredag. Jesus Kristus. Han lftet armene mot taket og sang det han maktet, og jeg ble stende og stirre, fullstendig ute av stand til bevege meg, lammet som et rdyr i billyktene:




"nr du kom inn
gjekk lufta ut
ille skygger
vart fylt ta tvil
je veit itte kken du trur du er
men fr kvl er omme
vil je gjrra fle ting me dej

je er typen som
sttt sitt p gutteromme
me knust hjerte
aua fulle ta bltt
je veit itte du har gjort me mej
men je veit at detta er sant:
je vil gjrra fle ting me dej

je vil gjrra rntli fle ting me dej"





min natt med Oslo

Vi stakk innom Mllers. Den mest loslitte bula jeg veit om. Full av emokids og rockespirer med et snev av usikkerhet hva seksuell legning angr. "n l for minnenes skyld" var argumentet jeg brukte for til slutt overbevise gutta om at Mllers var A-ok. Det var tross alt der jeg hadde min frste Oslo-fyll. For ikke snakke om min frste rotings MED tunge. Etter at vi hadde satt oss ned med len vr slo det meg at jaggu er det mye sre folk p Mllers. N skal jo ikke JEG vre den som definerer hva som er srt og ikke, men nr du gr ut i hyhlte stvler med snring opp til knrne, miniskjrt og korsett, da tror jeg egentlig du er litt keen p bli oppfatta som sr. I allefall nr du er kar. Men du s bra ut bakfra, mann! Pluss n, ass!

Det ble faktisk med den ene len. For selv om jeg (opptil flere ganger) har ligget tilnrmet naken i mitt eget spy og kavet p gulvet p Mllers, kan jeg huske at noen alltid hjalp meg opp, ga meg en klem og dunket meg i skulderen. Men dukker du opp med dress og vest med lakksko og hele pakka, da stirrer grungeungdommen p deg til det tar fyr i hret ditt. Og det var jeg ikke videre keen p. Jeg hadde tross alt brukt $ 2 worth of voks i hret.

Videre gikk turen til et av de mer kaksete utestedene Oslo kan by p en fuktig lrdagskveld. Jeg var s anstendig i tyet at jeg tenkte jeg kanskje kunne lure en middelaldrende rikmannsfrue eller to. Helst tre. Men det eneste jeg fant var avdanka realitystjerner fra fjorrets sesonger av alt mulig crap. Ph, fnys jeg mens jeg dukket dypt i drinken jeg hadde foran meg. Den var ikke min. Men jeg drakk den allikevel. DER ga jeg samfunnet en p trynet, tenker jeg! Stick it to the man. OJE.

Plutselig slo det meg. Jeg var omringet av fordums realitystjerner, og jeg var i manko for et sted sove. Det eneste som fr en forhenvrende kjendis til glitre, er hvis de yner muligheten for en ny dag i sola. S jeg satt meg p fanget til en av dem, og dro bloggtrikset:

"Du verden. Jeg kommer rett fra et intervju med Dagbladet, ogs mter jeg deg her. Hva er sjansen for det LISSOM? Hvorfor jeg har blitt intervjuet? , bare fordi jeg er mannen bak Norges...h... femte [minste] moroblogg. Jeg er helt sykt famous. Men ikke si det til noen, du er en av de f som vet hvordan jeg ser ut. KJEKK, eller HVA? Si meg, har du gtt ned i vekt? Du ser bra ut. Skajjeiblimereihjem? Hm?"

Etter at hun lille puppeguri fra Paradise var ferdig med pepperspraye meg, slo det meg endelig. Endelig! Det hadde jo hengt foran meg hele kvelden. Menn i drag. Avdanka realitystjerner. Btta Pedersen! Som en penbaring av bibelske proposjoner; selvflgelig skulle jeg sove hos Btta!

Jeg takket kameratene mine adjss, og satt kursen mot Bjlsen, hvor godeste herr Pedersen har residens. Snn til opplysning, ligger Bjlsen snn ca trehundretusenogelleve milliarder mil fra Oslo sentrum. Det finnes ingenting som tar s lang tid som G til Bjlsen. P veien rakk jeg lre meg spille gitar. Gitaren hadde jeg forsvidt stjlet fra han bleike Bob Dylan-kopien midt i Karl Johan tidligere p kvelden.

Jeg fant til slutt en blokk, og mente det var hevet over enhver tvil at Bttersen bodde akkurat der. S satt jeg meg p bakken med gitaren og sang: Btta, Btta bukken min, hr p vesle guten din. OM IGJEN OG OM IGJEN til en nabo kom ut og ba meg holde kjeft. Frekkas. Pass deg, jeg veit hvor du bor. PFY.

P den evig lange turen ned til sentrum igjen rakk jeg bli kompis med hele to sjarmerende typer. Den ene var taxisjfr. Han sa "ikke g leine, jai kjore deg til der du vil! m forte, baren stenger fr du veit da damene grHHHHAAHA!!!!!" Den andre prvde selge meg litt dop, da vettu. Han sa "very nice gentleman(!). party tonight? good party for you in your head and body? i got party right here in my pants in my pocket." Dropp det som en heit potet, sa jeg. Dop er ikke kult med kikkert engang. S gikk jeg videre, og var jvelig fornyd med den der med kikkerten.

Like ved National bor det en uteligger jeg har valgt kalle Kurt. Jeg gikk bort til ham for sl av en prat. Han var veldig hyggelig. Vi snakket om utenrikspolitikk og Gerd Liv Valla. Om gode strategier i sjakk og udugelige journalister i norsk sladrepresse. Om Bill Clintons sigarkatastrofe og vulkanutbrudd p Island. Til slutt sovnet jeg med hodet p skulderen hans. Han lukta Omo Color og Hugo Boss. Ikke faen om han er uteligger p ordentlig, esse.

Jeg tok det frste toget hjem p sndag, og ble elskverdig nok hentet p togstasjonen av min mor. Siden da har jeg sovet. Men n er jeg vken igjen, glory glory hallelujah. Jeg ser meg i speilet, og ser en helt ny mann. En overlever. Lars Monsen vol. 2. Storbyjungelen har ingenting p meg, jeg kan overleve hvor som helst. For en MANN jeg er.

lukta av norge i mai

Nr man vkner dagen etter fylla, med hukommelsestap, uten vite hvor man er, med blmerker og sr overalt, og en hjemmeimprovisert piercing i den ene brystvorta, da vet man at kvelden fr var rimelig fet. Da kan man ikke klage. Jeg er s fyllesyk atte HJLP, s aldersangsten er forbi, hurra for det. Fyllesyk og glad, men sliten, med en sikkerhetsnl i brystvorta. LYKKE. Jeg tenker forresten at det snart m innfres et nytt ord p brystvorte. Det er jo IKKENO' koselig med "brystvorte", og det er jo litt trist, siden brystvorter er s koselig.

Den er ute n, forresten. Takk, mamma. <3

En annen morsom fact er at da jeg kledde av meg for dusje, fant jeg ut at jeg ikke hadde p meg underbukse. Hm. Eg undrast. Forhpentligvis kommer hukommelsen tilbake snart. Eller..kanskje det er like greit at den blir borte en stund. ANYWAYS! Det jeg egentlig ville si, var dette:




Om f strakser setter jeg meg p toget til Oslo. Jeg SKULLE sove hos min gode venn og tidligere samboer Christer, men han har enda en av disse 17ringene sine p besk, og DET gidder jeg ikke. S, til saken, jeg er hjemls, og FRYKTELIG billig. Kanskje blir det nettopp DU som fr ta meg med hjem i kveld. SMASK! Uansett om du fr gleden av mte meg i kveld eller ikke, s hper jeg at du fr en fortreffelig aften, at vi kan forenes her i morgen og klage over hvor vondt vi har det. SKL.
hits