juni 2010

oui, monsieur

Noe av det beste jeg vet, er gi feil informasjon til folk som spr etter veien. Alts, det er ikke snn at jeg m lpe p do for litt kvalitetstid med meg sjl etter ha sendt en stakkars turist tilbake den veien han kom, men det er close. CLOSE. Heheee.

I dag fikk jeg muligheten til gjre nettopp dette, da et utenlandsk par stoppet meg og spurte etter veien til Oslo. Mannen var liten og rund, og hadde den heftigste monopolbarten I VERDEN. Egentlig ligna hele karen p monopolmannen. Og dama, LET ME TELL YOU, det var den peneste dama jeg har sett. Bortsett fra DEG, selvflgelig. Og mora di. (Snn, der var dagens obligatoriske moradi-vits unnagjort, livet kan g videre) ...

ANYWAYS. Mannen bare: "Est-ce que vous comprenez le franais?" Og jeg bare: "Oui, monsieur." Og DET hadde han faen ikke regnet med. Jvla franskmann. Hele det runde trynet hans lyste av vantro over at JEG, en stakkars bondegutt, forsto sprket hans. Han mlte meg opp og ned, og under penisforlengelsesbarten kruste et syrlig smil. Jvla sprkhitler, ass.
Ikke faen om du skal til Oslo. Ikke i dag, kamerat.

..Selv JEG, med mine EPISKE paint-skills, klarer ikke fange skjnnheten
hennes, denne penbaringen, denne Guds ttende underverk.
S insert your face. BLUNK.


Litt ovenfor huset mitt, ligger en enorm grd med MASSE granskog rundt. For komme til grden, m du kjre gjennom en bom som den mannevonde grunneieren installerte for hindre folk fra stjele juletrr. Han om det, vi stjeler juletrr om sommer'n ogs n, bare for vre jvelige, men det er ikke poenget. Poenget er at denne bommen fungerer p en snn finurlig mte at du kommer deg INN, men ikke UT, uten en firesifret kode. Mohhaaaha - THE PLOT THICKENS.

Jeg forklarte turistene vennlig at de sparte masse tid p kjre gjennom skogen, og den gretne monopolmannen snftet at tid er penger, og penger hadde han nok av. NEI, SIER'U DET, sa jeg og tittet p dama i setet ved siden av ham. Kjpt og betalt ELL? S insisterte jeg p at de burde ta skogsveien, og frosken gikk med p det. Da jeg skulle forklare at de mtte gjennom en bom, glemte jeg det franske ordet for BOM, og DA VETTU.. Monsieur'n himla GRDIG med ynene, sukket, og viste med hele den lille kroppen sin at han var MAKSIMALT oppgitt over at jeg fomlet med ETT ord.

Alts. Unnskyld meg. Nr du, som turist i utlandet, stopper for be om HJELP p ditt EGET sprk, blir fra deg av sjokk over at du fr SVAR p ditt eget sprk, og i TILLEGG mister fatningen nr den ytterst sympatiske landsbygutten som hjelper deg, bommer p ETT ORD.. da.. er du ssssssssykt fransk. JESUS KRISTUS! Arroganse er drlig karma. sende folk inn i skogen p eiendommen til den mest mannevonde skapningen i verden - h, det synes jeg er HELT OK.


"byfest"

Jeg er helt sikker p at de FLESTE har ftt med seg at Brumunddal fikk offisiell status som by p fredag. Jepp. Brumunddal er n en BY. I den anledning inviterte ordfreren folk fra fjern og nr til byfest, med D.D.E som underholdning. Invitasjonen MIN m ha blitt borte i posten, men jeg grein ikke for det. Det jeg derimot gjorde, var ringe en venn, ogs en til, og s en til, og to timer senere dro vi avgrde mot dalen i mitt hjerte for ta del i byfesten.

Byfest i Brumunddal? Jeg dvver av lol. P hjemmesidene deres, kunne man lese at det var frokost i teltet mellom begravelsesbyret og Thores trafikkskole. Serist. Det er snn de beskriver hvor noe er i Brumunddal. "Mellom begravelsesbyret og Thores trafikkskole". Jaggu bra den bystatusen endelig kom, skjnner jeg.

Anyways. Spriten flommet i gatene, men jeg tror vi var de eneste som faktisk hadde kvittering p vr. Etterhvert ble vi spass sjarmerende at vi vget oss inn p konsertomrdet, og.. ja. Der sto han. Brumunddals store snn. Frken Ormsen. Jeg s p ham, han s p meg, og med ett sluttet planetene spinne. Tiden tok pause, og i et kort yeblikk handlet hele universet om en taus kamp mellom godt og ondt. I et kort sekund tok vi ml av hverandre, og jeg var p vei til vinne vr mentale slosskamp, da planetene plutselig begynte spinne igjen, til lyden av en fjorten r gammel fangirl som skrek p Gaute. Sikkert lillessteren hans. Men som enhver soldat vet, hvis du har kustus p fjortisa - har'u kustus p verden. Snn er det bare. 2 - 0 til Ormsen.

Sukk.

Da han var ferdig med voldta rene til de SEKSTEN som hadde mtt opp for hre ham synge, gikk D.D.E p. Smell, sa det, s var det plutselig SEKS TUSEN mennesker til stede. Rai rai, sa Bjarne og sklte i hjemmebrent. Hallelujah, svarte Brumunddal idet Gaute trasket av scenen. 2 - 1.

tispe much?


JEG FORBANNER DEN DAGEN MENSEN GJORDE SITT INNTOG P MARKEDET. CURSES! Serist. Hva med lse seg inne nr du kjenner at mensen sprenger p? Grin mer i MORGEN, det er MEG det er synd p. Lillesster Trude har for ALVOR tredd inn i bjellekuenes rekker, og er surere enn melka i puppene til Trine Grung.

















..Det var alt jeg ville dele i dag. M sjl.

DRITT


Forhpentligvis har de fleste av dere ftt med dere at ordfreren her i bygda er ladd i vinkel for min mor. Jeg sier forhpentligvis, fordi.. hvis jeg m gjenta det srlig mye mer n, s detter hodet mitt av. Hvis jeg m skildre ordfrerens vinkler i hytt og pine, s mister jeg potensen. Serist. Etter at han prvde DREPE meg med kiwikaka si, har ting vrt..anspent mellom ordfreren og meg. Jeg har brukt mye tid p fundere p hvorfor han s gjerne vil rydde meg av veien. Motivet kan vre penger, vi er tross alt steinrike. Det kan ogs vre det skalt onde stemor-syndromet, at han rett og slett ikke takler ha noen i bygda som er penere enn ham selv. Men etter mye om og men, har jeg landet p teorien om at han, ved hjelp av gamle kommunedokumenter, har funnet ut at det ligger en enorm skatt begravd i jordet bak lven. Alt han trenger gjre er gifte seg med min mor, lure henne til skrive under p noen papirer, vente femten r p at arveretten skal endre seg, og VIPS, s er grden og skatten hans. Ja, for snike seg ut med spade midt p natta FUNKER liksom ikke lenger. Jesus Kristus. Eller, jeg dryer den Jesus Kristusen litt, den kommer bedre med nedi her.

Nr JEG er forelska, eller EVENTUELT ute etter stjle eiendommen til folk, kjrer jeg gjerne p med blomster, sjokolade, egenkomponerte sanger i d-moll, og greier. ORDFREREN...kom med dritt. Serist. Fem kilo bsj. Jeg synes det er en merkelig greie ta med nr man blir invitert p kaffe. Og det er jo ikke snn at vi har MANKO p dritt fra fr, vi bor p en BONDEGRD. Med KUER. Som DRITER. Men dette var visst hestebsj. Bsj premium. Ikke bare hadde stakkaren tatt med bsj i gave, men han var ikke snauere enn at han skulle SKRYTE av bsjen i tillegg. Snn: JESUS KRISTUS.


Mc Dreamy.

elvis


Som enhver Elvisfan med LITT selvrespekt, befant jeg meg p Elvismessa i Oslo tidligere denne uken. Det var mer enn bare passe stas. Vi holdt hender og sang, delte historier om falske e-baykjp, lo til trene trillet, og spiste masse kake. God stemning. Jeg sto i en sirkel av fanatiske wannabes, fakers og pretenders fra bde inn- og utland, og fikk se danske-Elvis konkurrere med Bergen-Elvis over en lav sko om hvem som kunne trrjukke best. FOR en opplevelse! Hvis du ikke blir dritmisunnelig, er det DEG det er noe galt med. Anyways, danske-Elvis var midt i en avansert trippeljukk-salto med halvskru da det plutselig ble fullstendig mrkt i salen. En stemme over hytaleren ba oss om vennligst find our seats. Jvvla ape, tenkte jeg, skru av lyset og be meg om sette meg ETTERP. Jeg skal ikke nekte for at jeg var redd. For et eller annet sted der ute i mrket var en danske i full gang med trrpule lufta, og jeg var ikke videre klar for vandre famlende inn i intimsona hans med hendene frst. No, sir. Lyset kom selvflgelig p i samme yeblikk jeg fant en ledig stol, etter ha satt meg i fanget til Lofoten-Elvis TO ganger. Han likte det. Jeg ogs.


Lofoten-Elvis.

En Elviskopi i hvit kondomdrakt kom ut p scenen. Han snakket amerikansk, og presenterte seg som..Elvis. Jaggu. Kreativt, ingen kan si noe annet. Han snakket en stund, og var igrunn relativt underholdende. S kom det. Sprsmlet vi alle visste ville komme, men som ingen vget stille. Ikke BARE fordi det er et jvelig dumt sprsml, men fordi det alltid blir krangling etterp.
By the show of hands, who here believes.. The King is alive? n hnd i lufta. Bergen-Elvis. ALLTID Bergen-Elvis. Stakkars jvel. Jeg mener, hallo. Elvis er dau som ei sild. En DAU sild, atptil. Ta med deg vrangforestillingene dine et annet sted, din naive sokk. Bergen, ass. Jesus Kristus.

Det gikk som det mtte g, glass ble knust, parykker og kinnskjegg fly veggimellom, og den pflgende slosskampen endte med at Elvis fra Bergen stormet lokalet med bltkake i trynet. Han bannet og skrek, og sverget aldri komme tilbake. Som alltid. Skulle nske han gjorde alvor av det snart. Jeg viste finger'n, og var fornyd med det. Dansken jukka og skrek noe p dansk, etterfulgt av massiv r latter. Senere fikk jeg vite at han hadde dratt den groveste av alle grove fornrmelser; at Bergen-Elvis alltids kunne bli fan av Bonnie Tyler i stedet. HahahaHAHA. Dryt.


Kjreste-Elvisene fra Elverum.


Festen gikk smtt mot slutten, da Elvis fra Drammen kom bort til meg.
Han presenterte seg som.. Elvis. Fy faen.
Han: Elvis.
Jeg: Sjl ass.
Han: Ville bare si, egentlig, at det er kult at du er her. Ungdom n til dags er liksom mest opptatt av sppelmusikk og snn, vet du. Hva heter'em, SPAIS GRLS og snn, Henning Kvitnes og snn.
Jeg: Gaute Ormsen.
Han: Jafyfaen. Og ikke bare det, vet du, men unga er bare opptatt av filmer og data ogs, vet du. Dattera mi trur hu er vampyr. Hu og alle venna hennes. De kler seg ut og snn, vet du. Skulle sett dem, str i k uttafor kinoen, hundrevis av dem, med blod og vampyrtenner. Noen trur dem er varulver ogs. Jaja, det er bra at ikke ALLE ungdommer er snn. Du har i allefall huet p plass. Det skal du ha.

Jeg s p ham mens han gikk. Frst tenkte jeg over det at han dro Spice Girls og Henning Kvitnes over samme kam. Wow. S prvde jeg telle alle gangene han hadde sagt "vet du". S, til slutt, s jeg nye p forsamlingen. Vi var frtitre menn. Det fantes ikke n dame i hele lokalet. Av disse frtitre, var tjuesju utkledd som Elvis, hvorav fem helt soleklart var jomfruer.

P veien hjem vurderte jeg kjpe vampyroutfit.

it is what it is


Jeg har hatt problemer med sove. Innimellom vkner jeg, og vet ikke helt hvor jeg er. Jeg er ikke redd, men hjertet hamrer s jeg kan fle det gjennom tskjorta. En natt det var snn, sto jeg opp. Det blir ikke ordentlig mrkt om nettene lenger. Selv om det var overskyet og regntungt ute, kunne jeg fremdeles se stien som gr over jordene og inn i skogen. Jeg fikk ikke puste ordentlig, jeg mtte ut. Uten at jeg helt kan gjre rede for hvordan jeg kom meg dit, sto jeg plutselig midt i skogen, under trehytta vi snekret sammen da vi var ti r gamle. Jeg hadde nok lpt, for jeg var andpusten og svett. Det begynte regne, men det var ikke kaldt. S begynte jeg grte. For frste gang. Jeg grt ikke i begravelsen engang, og det er jeg lei for. Men der, under trehytta vr, kom alt p en gang, trene rant og ble borte sammen med regnet, og den tunge klumpen jeg har hatt i magen vokste og vokste til den fylte hele meg, og det verket. Av sorg og savn.


Alle mennesker mter p motgang fr eller siden. Det er kanskje dryt at dem som mter motgang relativt tidlig er de som er heldige. Jeg vil heller vite hva livet kan by p bde av godt og vondt allerede i ung alder, enn sitte i en speboble til jeg blir femti, og miste grepet fullstendig nr den frste smellen kommer. For, tro meg, den kommer. N som det er sagt, skal ikke dette innlegget handle om hvor emo livet er. For selv om det er trist som faen, er livet det eneste du har. Og hvis det er snn at du fler deg velsignet heldig som ikke har hatt det vondt, ever, s trenger du ikke lese videre. For denne er til alle som har sett livet med dykkermaske.

Vi er flinke til sette pris p de gode tingene som skjer. De tingene vi ser tilbake p med et smil, og husker som solskinnsdager, er ofte brent inn i hukommelsen for alltid. Det trenger ikke vre en spesiell dag, heller. Kanskje hele sommeren null ni var fantastisk. Gode venner, fint vr, kassegitar og greier. Bra. Det settes pris p. De tingene som ikke var s bra, husker vi ogs. Men vi setter ikke pris p dem. Det hres kanskje merkelig ut, det er ikke snn overilt mye sette pris p der man str i sin beste venns begravelse. Eller nr man finner seg selv p randen av et stup.

Det er lett falle inn i et mrke som er s... s mrkt, at du aldri tror du skal se lys igjen. Og hvem vet, kanskje er det ndvendig, om enn for en liten stund. Men det er i allefall nr man er ordentlig nede at man har muligheten til ta stilling til et par ting, og ogs se seg selv fra utsiden. S n kommer det:

Jeg er glad for all motgang jeg har mtt. Jeg er glad for all smerte jeg har kjent. Selvflgelig, SELVFLGELIG, skulle jeg gjerne vrt uten, men det er ikke et alternativ, bare nsketenking. S jeg velger vre glad. Glad for at jeg har elsket noen s hyt at det fltes som helvete nr jeg mistet dem. Glad for at jeg har opplevd bde sort og hvitt, godt og vondt, og for at jeg har latt det forme meg til bli en person jeg er stolt av vre. Glad for at jeg har sett livet i dykkermaske, og for at jeg har vrt i begge endene av skalaen.

Og jeg skulle nske du s det p samme mte. Det handler ikke om at "det som ikke dreper deg, gjr deg sterkere", det handler om se motbakkene for det de er - en motbakke. I mrket kan det bare bli lysere, det er ikke noen annen mulighet. Du er mye sterkere enn du tror, og selv om smerten alltid vil ligge der p et eller annet niv, s kan du ikke gi opp, det har du ikke rd til. P samme mte som "det er bedre ha elsket og tapt enn aldri ha elsket i det hele tatt" er det bedre leve et liv hvor du kan se kontrastene, enn det motsatte.

Du kan miste kjresten din, huset ditt, jobben din, vennene dine. Det aller siste du kan miste er livet. Ta vare p det. Sett pris p det, p godt og vondt. Bruk solskinnsdagene til komme deg gjennom de regntunge. Og bruk regnet til lre deg sette pris p solen.









...jeg er sjelden mlls. men denne gangen finner jeg ikke ordene. men det trenger ikke bli s avansert, jeg vil egentlig bare si takk. skulle nske dere visste hvor mye det har betydd for meg lese responsen deres p det forrige innlegget. jeg.. takk, jenter. tusen takk.
hits