oktober 2013

for Amund

Hansens sliter med ekteskapet. Det er penbart for alle i C-oppgangen. I allefall alle de med rer. Det vil si alle utenom Jrgensen, han har bare ett. Broren hans skar det andre av med en tollekniv han hadde arvet etter farfaren deres. De er heldigvis perlevenner n, brdrene Jrgensen. Innimellom kommer broren p besk, da kan man se to ganske like menn i bakgrden, den ene mangler ett re, begge ryker rullings. Digresjon.

Hansens sliter med ekteskapet. Gjennom veggen kan jeg hre at det skrikes og knuses. Den ene roper herregud. Den andre ogs. En gang skreik jeg herregud tilbake, liksom for gjre dem oppmerksomme p hvor lytt det egentlig er hjemme hos oss. Da ble det stille. To minutter senere ringte det p dra. Utenfor sto herr Hansen. Hei Hkon, sa Hansen og s litt brydd ut. Hei Hansen, sa jeg og kldde meg i skjegget. I WISH, hakke skjegg. :( :( :(

Det var snn det begynte.

Noen dager eller uker senere var jeg p vei ut for en sen luftetur. Ute p trappa satt Hansen, foran beina hans l det fire sneiper som hadde brent helt inn til filteret. Det var en snn hstkveld hvor det ikke helt regnet, ikke helt var opphold, men et sted midt i mellom. Hansen s p meg og smilte det triste smilet triste menn smiler. Jeg bare sitter her, jeg, sa han. Helt uoppfordret. Liksom, jeg hadde tenkt til snike meg mer eller mindre uoppdaget forbi. Kanskje et kjapt hei eller noe. Men faen, "jeg bare sitter her, jeg" betyr jo "kan du plis sl av et par ord med meg, kamerat, jeg sitter her i duskregnet og vil bare snakke om noe, hva som helst", det er noe alle vet. Jeg visste ikke at du ryka, Hansen, sa jeg. Gjorde det fr, sa Hansen. Han spurte om jeg ville ha en, s tente han en ny. Det var s stille at jeg kunne hre gloen frese nr han ga seg til patte p sigaretten. Hvor gammel er du, spurte Hansen. Tjuefire, svarte jeg. Du er for ung til vite hva som skjer, sa Hansen. Hva som skjer nr, spurte jeg. Nr sommeren er over, sa Hansen.

Dagen etter, i det jeg kom inn i bakgrden, s jeg fru Hansen g rundt og plukke sneiper. Jeg stoppet og s p henne en stund. Hun bannet og grt. Vil du ha hjelp, spurte jeg. Hun reiste seg og s p meg. Trket kjapt kinnene og sa at det var s mye tull, hvorfor kan ikke folk bare bruke askebeger? Ryker du, spurte hun. Nei, sa jeg. Da kan du g, sa hun. Det er ikke ditt ansvar at det finnes drittsekker.

Senere samme dag ringte herr Hansen p dra. Har du kaffe, spurte han. Ja, sa jeg. Kan jeg f en kopp, spurte han. Ja, sa jeg. Har du melk, spurte Hansen. Nei, sa jeg. Det er like bra, jeg drikker kaffe uten, sa han.

Vi traff hverandre p srlandet da vi var seksten, sa Hansen. Hun var der med familien sin, jeg var der med min. Det var 17 juli 1969. Jeg husker det fordi Thoralf Glad dde den dagen. Faren min samlet familien og fortalte det med stort alvor. Thoralf Glad tok OLgull i seiling den dagen faren min ble fdt. Det var den dagen jeg s henne frste gang, hun som skulle bli kona mi. Jeg ble stein forelska med en gang jeg s henne. Det viste seg at vi bodde ikke langt unna hverandre hjemme i Oslo, og da ferien var over bestemte vi at vi skulle vre kjrester fra da av. Siden har det vrt snn. Det er frtifire r siden. I frtifire r har vi vrt kjrester. Det har ikke vrt bare bare, vi har krangla mye. Vi mista en unge i -81. Da var det veldig vanskelig. Men vi kom gjennom det. Fylte tomrommet med bker og reiser og prosjekter. Fr jeg visste ordet av det hadde jeg mine prosjekter og hun hadde sine. Jeg dro p min jobb og hun dro p sin. Hun gjorde sitt og jeg gjorde mitt. Det ble vanskeligere smprate. S ble det ganske stille. N er det ikke s stille lenger. Det hrer du jo. Vi skriker fordi vi har glemt hvordan vi smprater. Fordi vi har s mange ting usagt. Han skulle hett Amund, ungen vr, hvis han hadde klart seg. Det tenker i allefall jeg. Vi hadde ikke bestemt noe navn. N jobber vi ikke lenger, s det blir s mye tid til vre sint og til ikke snakke sammen, sa Hansen.

Hva med danseskole, sa jeg. H, sa Hansen. Danseskole, sa jeg. Jeg s det p en film, et par som sleit, de begynte danse. Gikk p kurs og snn. Gjr det til et prosjekt, eller noe. Et felles prosjekt, liksom. Ta henne i armene dine og fr henne ut p gulvet og husk den sommerdagen Thoralf Glad dde og dans med hun som ble kona di. Jeg er for ung til vite hva som skjer nr sommeren er over. Men gi det et forsk, sa jeg.

To dager etterp mtte jeg fru Hansen i sentrum. Hei, sa jeg. Hei, sa hun. Hva har du der, spurte jeg. Salsasko, sa hun.

hits